Norgeslekene

Norgeslekene 2010, Lillehammer.

Tekst og foto: Svein-Harald Ingebrigtsen.

Norgeslekene 2010 var på Lillehammer torsdag 5. august til søndag  8. august.                                                              Lillehammer ligger i Oppland, ved nordenden av Mjøsa. «Dølabyen» er et annet navn på stedet ut fra sin beliggenhet ved inngangsporten til Gudbrandsdalen. Byen er den nordlige endestasjonen for «Skibladner».

Torsdag ettermiddag gikk den første turmarsjen, en kveldsvandring der vi kunne velge mellom 5 og 10 km. Begge løypene var lagt slik at de gikk
innom Maihaugen friluftsmuseum. Allerede her forsto jeg at jeg må tilbake til Lillehammer for å se mer. Det er for mye til at en klarer å få med seg alt i løpet av en turmarsj. Først kom vi til mange forskjellige gamle hus, fra før 1800. Like ved utgangen hadde de bygd opp gater med butikker fra 50-tallet. Det var som å bli satt tilbake slik det var da jeg vokste opp. Et helt gammeldags togsett sto der, med lokomotiv og vogner. Virkelig moro. 10 km gikk også nedenom Storgata, den ble forresten døpt “stågata” under OL. Løypene gikk på en variasjon av asfalt, sti og grusveier. Løypa var solid merka.

I denne løypa gikk vi et stykke sammen med Bjarne Stavenes fra Voss. Han er 92 år og var nok den eldste som deltok. I tillegg til turmarsjer går han på svømming hver torsdag. Han er med og tar kravene til idrettsmerke hvert år. For å klare dette må han drive med styrketrening også på treningssenter. På grunn av sin høye alder kan han trene der gratis. Han går turer annen hver dag. Legen besøker han bare for rutinesjekk en gang i året. Den eneste form for ”medisin” han bruker er tran. Bjarne presiserer at en ikke må bli sittende i ro, selv om en blir pensjonist. Kroppen er til for å brukes. Stavenes er aktiv med i Ekstremsportveka på Voss. Han er irritert fordi han ikke får lov til å hoppe i fallskjerm etter at han ble 90 år. Når han er helt frisk burde han få lov, mener han. Vannflaka har han med seg hele tida.

Fredag formiddag var det åpning av lekene ved en av lederne i kommunen. Han nevnte blant annet at han var imponert over presentasjonen de lokale arrangørene hadde holdt i kommunestyret. Med en slik entusiasme for turmarsj kunne de ha solgt til hvem som helst. Han hadde med en musiker som spilte horn, mens deltakerne sang ”Den glade vandrer”. Etter dette var det en vandring med mange ulike lengder på 1, 3, 5 og 10 Km. Vi gikk 5 km og kom inn på Stampesletta sportsanlegget, forbi Håkons Hall og med utsikt opp til hoppbakken. De som gikk 10 km kom helt opp til bakken med fin utsikt over Mjøsa, byen og Lågendeltaet. Det regnet så kraftig på denne turen at det kom store bekker i veiene. Likevel var alle blide og lo litt av situasjonen. Kort tid etter at vi kom inn slutta regnet. De som startet sist hadde sol på hele turen.

Om ettermiddagen gikk vi Lillehamringen, som hadde løyper på 6 og 12 km. Den gikk for 20. gang. Som navnet tilsier er det en tilnærmet runde rundt byen. Begge løypene var fremkommelige med barnevogn. Vi gikk forbi “gamle banken” som nå er byens kulturhus og er motivet på marsjens medalje. Var også innom Utsiktsbakken.

Lørdag var det flott vær og vi måtte kjøre opp til Sjusjøen for å starte, omtrent to mils vei. Startstedet var en hyttesamling eller leiligheter og mange servicebygg, som ikke var i drift. Like ved vannkanten var det idyllisk. Løypene gikk på grusvei gjennom et stort område med hytter. Siden vi bare gikk fem km snudde vi der løypa gikk ut i terrenget. 10 km gikk videre på stier og var kloppet i de bløte partiene rundt hele vannet. Siden mange startet samtidig på grunn av busstransport var det noe kø. De samme kom inn til mål samtidig, og da oppsto samme problem. Men folk hadde god tid og satte seg ned på rasteplassen og nøt det flotte været og det nydelige stedet.

Etterpå kjørte vi et kort stykke fra Lillehammer til Jørstadmoen. Vi bestemte oss for ikke å gå turmarsj, men valgte å svømme i Jorekstad fritidsbad. Der kunne vi velge om vi ville svømme inne, eller i bassenget ute. Det var et fantastisk anlegg med mange aktiviteter for barn. Sykkelturen og ettermiddagsvandringen startet fra Jørstadmoen skole.
Begge sykkelløypene gikk felles opp Bakliveien. Den korteste løypa tok av i krysset til Buvoldveien, opp til fylkesveg 255 og fulgte den andre løypa ned til mål. 30 km løypa fortsatte til Segalstad bru og fylkes vei nr 255 ned til mål. Denne passerte Aulestad, som var Bjørnstjerne Bjørnsons hjem.

Ettermiddagsvandringen hadde løyper på 5 og11 km. Begge var lagt mot tettstedet Fåberg. Løypene gikk videre i Pilegrimstraseen og på landbruksveier, skogstier og noe på gangveier.

Søndag startet marsjen fra Lillehammer læringssenter, slik de gjorde torsdag og fredag. Denne gangen var det Lillehammermarsjen. Løypene var på 5, 10 og 22 km. De to lange var lagt forbi Sigrid Undset hjem Bjerkebækk. Sigrid Undset er modell på marsjens medalje. Vi gikk fem km også på søndag og kom inn i en del områder der løypene ikke hadde gått før. De som ikke fikk nok turer kunne gå tre ulike PV’er i dette distriktet. PV 43 går i Lillehammer, PV 57 i Brummundal og PV 29 på Hamar.

Alt i alt ett flott opplegg med Norgeslekene. Arrangørene hadde gjort en solid jobb både i forberedelsene og ved gjennomføringen. Flere av dem hadde oppgaver på alle arrangementene, men de var like blide hele tiden. Deltakerne smilte fra øre til øre og det kom mye skryt til de som jobba. Det er lenge siden jeg har hørt turmarsj blitt diskutert så mye som denne helga. Hva er lurt å gjøre for å få flere til å komme på marsjene? Det ble nok diskutert mest. Burde langløypa vært plassert på lørdag eller kanskje ikke? Burde det vært kortere tid mellom marsjene, eller lengre? Jeg håper diskusjonene fortsetter, og at noen kommer som skriftlige innlegg i Turmarsjnytt. Ett har vi allerede fått.

Totalt ble det solgt ca 1500 startkort. Til å være første gang med Norgesleker er det flott. Så håper vi at Mo i Rana i 2012 klarer å få enda flere med.

Tilbake Til toppen